Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har ikke villet si unnskyld til dem som har fått menneskerettighetene krenket i barnevernssakene i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). I en sak i Fontene i vår svarer ministeren at han ikke har kommet med en unnskyldning fordi «barnevernets arbeid er komplekst og de skal avveie mange hensyn mot hverandre».

Fontene har på nytt spurt ham hvorfor han ikke sier unnskyld til barn og foreldre i sakene der Norge er dømt. Vi har også snakket med andre politikere som kan være aktuelle til å bli Barne- og familieminister etter valget.

Betaler erstatning

«I samsvar med dommene betaler vi erstatning til foreldre for at deres menneskerettigheter etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) ble brutt», skriver Ropstad i en epost til Fontene.

Blant annet har tidligere barnevernspappa Ken Joar Olsen uttrykket i et debattinnlegg at barnas minister bidrar til hat og misnøye når han «ikke ber om unnskyldning for feil barnevernet begår».

– Flåsete å få tak i fosterhjem på denne måten, sier foreldre om Bufdirs kampanje. De har laget sin egen annonse

Fontene spurte Ropstad hva han kunne ha oppnådd ved å si unnskyld og om han har hentet råd hos kollegene i regjeringen om dette.

«Jeg ønsker ikke å gå inn på eventuelle diskusjoner vi har internt i regjeringen», svarer han.

Han sender flere talepunkter, men unnlater å svare direkte på spørsmål.

– Lite ydmyk

Domstolen i Strasbourg har de siste årene tatt inn 39 norske barnevernssaker til behandling. I mars i år forelå det dom mot Norge i sju saker, der en av dem ikke er rettskraftig fordi den skal opp i Storkammer. I sommer ble Norge dømt i ytterligere tre saker. I to av sakene gjaldt krenkelsen begrenset samvær, i den tredje saken som gjaldt tvangsadopsjon ble staten også domfelt for å ha brutt §8 i menneskerettskonvensjonen.

Kari Henriksen i Arbeiderpartiet (Ap) mener holdningen regjeringen har hatt til disse sakene har vært lite ydmyk. Hun sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget og er Aps førstekandidat i Vest-Agder. Hun kan være aktuell som minister.

– Regjeringen har vist en lite ydmyk holdning til at Norge er dømt i Menneskerettsdomstolen, sier Aps Kari Henriksen. Her fra en appell der hun sa at tid er et viktig prinsipp for å sikre at barn og familier får hjelpen de trenger.

Monica Strømdahl

– Ropstad er blitt dratt etter håret i Stortinget uten at han har forstått hvor alvorlig dommene mot Norge er. Det ville dempet konfliktnivået hvis han hadde tatt initiativ til å møte familiene. Hvis Ap kommer i posisjon anbefaler jeg ny minister å gjøre det, sier Henriksen.

– Og så si unnskyld?

– Jeg har som filosofi at konflikt løses best når folk snakker sammen. Dialog gjennom store avisoverskrifter hever konfliktnivået. Så mitt råd er å sette seg ned sammen først og snakke med dem det gjelder, sier hun.

Vil si unnskyld

SV-politiker Freddy André Øvstegård fra Østfold sitter i familie- og kulturkomiteen. Han vil si unnskyld hvis han blir Barne- og familieminister.

– Det rettssakene handler om er vanskelige spørsmål. Men det vil ikke være vanskelig å si unnskyld til familiene det gjelder. Å bli dømt i EMD er en alvorlig sak. Norge er blitt dømt etter internasjonale menneskerettslige standarder.

Freddy André Øvstegård (SV) kommer til å si unnskyld for dommene i EMD dersom han blir minister.

Marius Nyheim Kristoffersen

– Hvorfor sitter det så langt inne å si det ordet, tror du?

– Fordi konfliktene sakene handler om er så kompliserte. Jeg vil også stå opp for barnets beste i møte med internasjonalt press hvor det biologiske prinsippet står sterkere, sier han og legger til:

– I Norge skal barnets beste være det tyngste hensynet, også når det innebærer at barnet ikke kan vokse opp med egne foreldre, sier Øvstegård.

Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen fra Telemark, og som sitter i familie- og kulturkomiteen, har ikke svart på Fontenes henvendelse.

Hun har lest tusen kommentarer om barnevernsdebatten: – Noe er svært drøyt

Vi har også spurt Jorunn Gleditsch Lossius fra KrF, andre nestleder i familie -og kulturkomiteen, hva hun mener Ropstad kunne ha oppnådd ved å si unnskyld. Hun sender dette svaret på epost:

«Jeg har ingen kommentar utover at jeg stiller meg bak det Barne- og familieministeren har sagt angående denne saken».

Vil ha bedre rettssikkerhet

Fontene har bedt politikerne svare på hvordan de vil sørge for at barnevernet jobber i tråd med menneskerettighetene i neste stortingsperiode, slik at vi unngår nye klagesaker i EMD. Kari Henriksen (Ap) viser til rettssikkerhetsutvalget.

– Ap har stått på for rettssikkerhet, og jeg er glad for at vi til slutt fikk et enstemmig storting med oss på å sette ned et ekspertutvalg, sier hun.

– Hvordan vil du sørge for at barnevernet og rettsapparat jobber i tråd med menneskerettighetene?

– Departementet har gitt beskjed om at praksis skal endres, og jeg forholder meg til at det følges opp. Samtidig må vi styrke det kommunale barnevernet, for arbeidet med familier starter der. Hvert eneste år har Ap hatt i sitt alternative budsjett å bevilge 250–300 millioner kroner øremerket til stillinger. Vi må få flere ansatte, styrke kompetansen, øke brukermedvirkningen for organisasjonene, og ivareta klasseperspektivet i utdanningen, slik at de som skal jobbe i feltet forstår hva fattigdomsstress er, sier Henriksen.

Kaisa har vært fattig i verdens rikeste land: – Jeg håper de neste generasjonene med ansatte på Nav har bedre kunnskap om fattigdom

SV lover tusen nye stillinger

Freddy Øvstegård i SV lover tusen nye stillinger gjennom en fireårsperiode. Han mener øremerkede penger til stillinger skal bevilges til Statsforvalter og at barnevernstjenester søker der og får tildelt midler etter behov.

– Da kan vi sikre at de som jobber i barnevernet får bedre tid til å gjøre jobben, og det i seg selv kan bedre rettssikkerheten, sier han.

Han viser også til ny barnevernlov som trer i kraft 1.1. 2022.

– Jeg er enig i mye av det vi har vedtatt på feltet, og så er det andre ting jeg er uenig i. SV stemte mot institusjonskapitlene i ny barnevernlov. Den nye loven hjemler større adgang til maktbruk enn det voksne utsettes for i helsevesenet, og det er vi mot.

Ansatte har ikke noe å frykte hvis de bare lytter til ungdommene, sier tidligere beboer på barnevernsinstitusjon

– En ny tidsriktig lov

Også Kjell Ingolf Ropstad har fått mulighet til å svare på hva han vil gjøre for å sikre at barns og foreldres rettigheter i barnevernssaker ikke blir krenket, dersom han får fortsette som minister.

«Det viktigste jeg som Barne- og familieminister nå kan gjøre, er å passe på at lovverket oppfyller våre menneskerettslige forpliktelser, og at barnevernssektoren er godt rustet til å møte de vanskelige vurderingene de står i», skriver han i en epost.

Han viser til at barn og foreldres rett til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer tydeligere fram i den nye loven.

«Samværsreglene er også endret, og krav til dokumentasjon og begrunnelser er understreket. Vi fortsetter satsingen på å styrke kompetansen i barnevernet, og har også satt ned et ekspertutvalg som blant annet skal vurdere rettssikkerheten i alle faser i barnevernets arbeid, og hvordan vi kan sikre bedre kvalitet og rettssikkerhet i de mest alvorlige og sammensatte sakene».

Han viser også til at bemanningen øker, og at den helt sentrale kompetansesatsingen fortsetter for fullt.

«Økt kompetanse, sammen med en mer tidsriktig lov, vil bidra til å øke kvaliteten i barnevernstjenesten, og styrke rettighetene til de barna som trenger det aller mest».